Skrevet av Even Lübeck, NBF

Listen ser slik ut som følger, med plass til flere:

Jens og Einar Lurås Oftebro – da Høvik bandy, nå går begge kombinertrenn i verdenscupen.

Sturla Holm Lægreid – da Hauger bandy, nå skiskytterkomet med tre seirer i verdenscupen denne sesongen.

Mathias Hamar – spilt bandy i flere klubber, har verdenscupseier i padling, bronse i U23-VM, bronse i EM og to NM-gull.

Har du tips til flere, send meg en mail på ev.lubeck@gmail.com

Første ut er brødreparet Jens og Einar Lurås Oftebro.

De er begge Høvik-gutter og spilte i flere år bandy i moderklubben. Nå driver begge med kombinert i verdenstoppen og har hevdet seg internasjonalt, både med medaljer i aldersbestemte mesterskap, samt i toppen i flere verdenscuprenn.

Einar er født i 1998 og har sølv fra ungdoms-OL og junior-VM. Han har flere topp 15-plasseringer i verdenscupen. Hans beste plassering er en femteplass fra Ruka i desember 2019.

Jens er født i 2000 og debuterte i verdenscupen i Holmenkollen i mars 2018, som 17-åring. I november 2019 endte han på pallen for første gang da han ble nummer tre i Ruka. Han har to verdenscupseirer – 25. januar i Oberstdorf (lag) og 29. november i Ruka (individuelt), begge i 2020, i tillegg til flere pallplasser.

Men det ikke alle kanskje visste var at begge har spilt bandy – og de var rimelig brukbare! La oss høre litt med begge om deres bandykarriere ….

– Jens og Einar! Kan dere fortelle om bandykarrierene deres?

Jens: Jeg startet vel med bandy i 5-6 årsalderen, da man begynte på barneskolen. Etter det ble jeg fort hekta på å tilbringe mye tid på isen. Jeg var med på det meste av treninger, kamper, turneringer og utenlandsturer til jeg ble 14-15 år. Etter det gikk jeg mer over til å spesialisere meg som kombinertløper.

Einar: Bandykarrieren min startet da organisert idrett begynte tidlig på barneskolen. Sammen med fotball, som jeg også drev med, var bandy en av idrettene de fleste som bodde på nedre Høvik startet med. Det var en viktig sosial arena, da alle klassekameratene også spilte. Jeg vil påstå at jeg var over gjennomsnittet god i bandy til tross for at jeg var et hode lavere enn resten og knapt hadde en eneste muskel på kroppen. I tillegg til å spille på Høviks G98 lag hadde jeg noen hospiteringer på årskullene over. Og siden Høvik ikke hadde noe G97 lag ble den noen kamper og turneringer for G96.

Det var til tider rått parti. Jeg har hatt mine runder over vantet og ut på asfalten for å si det sånn. Det var alltid moro å spille bandy selv om det etter hvert ble satt litt i andre rekke da satsingen på kombinert ble mer og mer seriøs. De siste årene ble det mest for det sosiale, og jeg hadde som regel kun tid til å spille kamper. Og da jeg etter hvert begynte å pådra meg diverse skader, fordi jeg rett og slett ikke var sterk nok i duellene, ble valget om å slutte ganske enkelt. Jeg ga meg på ungdomskolen en gang, tipper jeg var 14-15 år.

– Har noe av det dere lærte i bandyen vært nyttig/hjelpsomt i kombinert?

Jens: Jeg tror det kan være lurt å ha en allsidig idrettsbakgrunn hvis man ønsker å drive idrett på høyt nivå som voksen. For min del var bandy en av mange idretter som det gikk mye av i løpet av barne- og ungdomsårene. Bandyspillingen har gitt meg stor kapasitet og styrke i beina, samt gitt bedre balanse, utholdenhet og hurtighet i kroppen. Alle disse faktorene er arbeidskrav som kombinertløper, og det er ingen tvil om at jeg har hatt stor nytte av mange års bandyspilling.  

Einar: Bandy har jo helt klart vært med på å bygge et bra styrke- og utholdenhetsgrunnlag fra veldig ung alder. Det er lite trening som er mer spesifikk på lårmuskulaturen enn det å gå på skøyter. I tillegg er bevegelsene i beinarbeidet ganske lik som den man har på ski. Mine foreldre har vært opptatt av å drive allsidig i ung alder og heller spesialisere seg hvis man ønsker etterhvert. Det ble derfor noen mildt sagt hektiske helgedager som ung. Hopprenn i Jardarkollen på morgenen, rett i bilen, skifte i bagasjerommet, og rett ut på bandycup på Hauger-banen resten av dagen.

Er det noe jeg skal ta meg fra bandybanen som har betydd mye for min skikarriere, må det være det skyhøye aktivitetsnivået, var jo stort sett i aktivitet hele tiden. Trente nesten mer på den tiden enn det jeg gjør nå, bare at på den tiden kalte vi det lek.

– Får dere noe tid til å stå på skøyter og spille bandy nå? Hvordan ville nivået vært hvis dere hadde prøvd dere nå?

Jens: Vinteren er travel for vår del som driver vinteridrett, så det har dessverre blitt altfor lite tid på skøyter de siste årene. Det er synd ettersom jeg fortsatt synes det er veldig gøy, men jeg får ta det opp igjen når jeg er ferdig som kombinertløper. Hvis jeg hadde prøvd meg som bandyspiller i dag ville nivået vært langt unna de beste. Selv om jeg har god utholdenhet og hurtighet, så mangler jeg musklene og styrken til å hamle opp med bandyspillere på toppnivå. Jeg tror ikke skuddteknikken er all verdens lenger heller.

Einar: Det er dessverre flere år siden jeg stod på skøyter sist. Vinterne er så hektiske fra før med mye reising at det rett og slett ikke er tid. Jeg vil nok uansett tro at jeg er ganske rusten, hvis jeg tar på skøyter igjen. Nivået hadde nok ikke vært det store med tanke på at det er 7 år siden jeg spilte aktivt sist. Hadde jeg derimot valgt å satse på bandy istedenfor kombinert, kunne jeg sikkert nådd ganske langt. Jeg hadde et bra talent.

– Husker dere andre du spilte med/mot? Noen som har blitt gode – enten i bandy eller i andre idretter?

Jens: Jeg må innrømme at jeg ikke er så tett på bandy i dag, men jeg har fått med meg at jeg har flere tidligere klassekamerater og lagkamerater som spiller i Eliteserien for Høvik.

Einar: Jeg spilte stort sett med klassekamerater fra Høvik verk skole, men vi hadde også blant annet Magnus Bøe på laget. Han gikk OL i langrenn for Sør-Korea i 2018. I tillegg hadde vi noen veldig gode jenter på laget. Flere av dem spilte dame-VM for Norge i Oslo sist vinter.