Tekst: Mats Schjølberg Ulshagen
50 spillere og 25 assistenter, ledsagere og trenere var nylig samlet i Ski til det som var den første Super-camp over en hel helg.
– Egentlig skulle vi hatt denne i 2020, men koronaen satte begrensninger de første årene, og i fjor fant vi ingen egnet helg. Mange av de som er med her driver også med håndball og fotball, og i fjor krasjet det for vår del. Men nå fikk vi endelig gjennomført det, forteller Ann Katrin Eriksson. Hun jobber med para-innebandy i Bandyforbundet, det vil Super-innebandy for de som har en utviklingshemming eller trenger spesiell tilrettelegging, samt El-innebandy for dem som bruker elektriske virkemidler.
Brede smil
I løpet av helgen har spillere og ledsagere fått være med fellestreninger på stasjoner, de har blitt kjent og de har fått hatt en heidundrende bankett, med underholdning, karaoke og disco til ti på kvelden.
– På søndagen var det klart for turnering, forteller hun.
Sju lag fra Ski, Tønsberg, Råholt, Nordstrand, Sagene, Gjelleråsen og Toten har spilt mot hverandre, og stemningen har vært enorm.
– Alle har vært kjempefornøyde, smilene har strukket seg fra lilletåa til langt ute på ørene, slår Eriksson fast.
Skikkelig morsomt
Herman fra Tønsberg har debutert i turnering, men har spilt kampene sine for Råholt, i og med at de bare var to spillere fra Tønsberg.
– Jeg har fått mange nye venner, og har blitt venner med alle. Det er dritbra, forteller Herman.
Mest har han satt pris på alle kampene, han har storspilt og stortrives.
– Vi vant 11-10 og jeg scoret massevis. Det er helt gøy, skikkelig morsomt, slår han fast.
Gir glede
En annen debutant, riktignok på sidelinja, er Siham Jama. Hun er med som trener for Sagene.
– Dette har vært helt fantastisk! Vi har trent, spilt kamper, hatt en liten fest og hatt det kjempegøy. Jeg ser jo at dette er noe spillerne brenner for, og man ser at de får så stor glede ut av dette. Det er kjempegøy, utstråler hun.
Hun forteller at hun selv tar med seg mye i trenerrollen, etter at hun tidligere har fått et yngre leder kurs gjennom Bandyforbundet.
– Jeg har akkurat startet med dette, så det er mye å sette seg inn, men jeg har veldig lyst til å fortsette. Jeg ser jo at det hjelper mye, og gir glede til andre, og det er veldig fint, forteller hun
Frister til gjentagelse
For Ann Katrin frister det til gjentakelse.
– De fleste av disse trener jo en til to ganger i uka, de har tilbud om turneringer en gang i måneden, og rekrutteringen til Superinnebandy er veldig bra. Det kommer til nye lag hvert år. Så dette satser vi på at vi får til igjen.
Hun oppfordrer andre super-utøvere om å ta kontakt med sine lokale klubber for å få på plass lag og treningstilbud.
– Det er jo så lite som skal til, man trenger jo bare en innebandykølle og en ball, avslutter hun.
Her er et knippe med bilder helgen