Norges Idrettsforbund fylte 100 år i 1961. Et av jubileumsarrangementene var VM i bandy. Dette var viktig for både bandysporten og for vinteridretts byen Oslo med henblikk på søknaden til IOC om å arrangere OL i 1968 (Grenoble fikk til slutt lekene). Til tross for norsk boikott av det første bandy-VM i 1957, ble Norge tildelt VM 1961 på IBF-Kongressen i Västerås 28. februar 1959.
På Norges Bandyforbunds Ting den 21. mai 1960 overtok Bjørn Gustav Nilsen fra Ready formannsklubba fra Jens B. Raanaas som hadde sittet i stolen siden 1954. Viseformann ble Kjell Hermansen fra Strømsgodset. Det samme Tinget oppnevnte Jan Staubo fra Ready som leder av VM-komiteen og Jens B. Raanaas ble oppnevnt som æresmedlem. VM-komiteen for øvrig bestod bl.a. av de tidligere formennene Arne Riis fra Grüner (1947-50) og Sten Holljen fra Snarøen (1950-52), samt tidligere forretningsfører Ragnar Krubbfelt fra Fagerborg.
Det som preget de ryddige forberedelsene under skipsreder Jan Staubos ledelse var enstusiasme, men også stram økonomi og valg av baner. Ikke minst i denne “flomlysets barndom” var korrespondansen med Svenska Bandyförbundet og Finska Bollforbundet preget av ønsket om færrest mulig kveldskamper. Russerne var ifølge VM-arkivet mindre opptatt av dette, men ble i løpet av VM meget begeistret for de norske fluorballene. Til slutt havnet Organisasjonskomiteen på følgende arrangørsteder: Herøya i Porsgrunn, Stabekkbanen, Mjøndalen, Marienlyst i Drammen og i Oslo Bislett og Græsbanen. Gjøvik, hvor Norge slo Sverige 2-1 i ungdomslandskampen i 1956 med den senere idrettspresidenten Kjell O. Kran fra Bestum på laget, ble oppnevnt som reservebane.
Landslagets forberedelser startet med at forbundet høsten 1960 engasjerte Dr. Birger Tvedt til å utarbeide et fysisk treningsprogram som var tilpassert bandyspillere. Dette programmet ble illustrert av Christen Halle som på den tiden var en svært sentral bandyleder i Bestum (Ullern). Foruten organisert fysisk trening på institutter i Oslo og Drammen, ble det lagt opp til to treningsleire på skogshytta til Strømsgodset IF. Kinobestyrer Robert Halvorsen i Drammen var tilstede på begge treningsleirene og sørget for filmopptak som du kan se nederst i denne artikkelen. I forbindelse med åpningen av det nye strekklysanlegget på Herøya 12. januar spilte A-landslaget mot Ungdomslandslaget. Resultatet er ikke kjent, men det ble skrevet at landslags-UK fant nye navn på listen og at kampen var flott propaganda for distriktet. Den siste samlingen var igjen inne på “Konnerudskauen ” helgen før VM-start. I følge årsberetningen en stor takk til Strømsgodset IF for to meget vellykkede samlinger med overnatting og bespisning inne på SIF-hytta.
Vi tar med at Norges Bandyforbund dette året hadde 97 klubber tilsluttet med 2328 seniormedlemmer og 1907 juniorer under 17 år, tilsammen 4235 medlemmer. Oslo Bandykrets arrangerte igjen åpningscup på Jordal Amfi (rinkbandy), hvor 34 seniorlag og 21 juniorlag deltok. Hovedserien bestod av 12 lag og Drafn slo Sagene 5-1 i NM-finalen på speilblanke Dælenengen i Oslo foran 1450 betalende tilskuere. Høvik og Ready rykket ned i Landsdelsserien som bestod av 16 lag, hvor Frigg og Gjøvik toppet avdeling Vest. Bestum (Ullern) og Hafslund fra Sarpsborg toppet avdeling Øst. Hele 29 lag deltok i 1. divisjon (nivå 3) fordelt på seks avdelinger. Svært vanskelige vær- og isforhold resulterte i at Østlandsmesterskapet for junior ble avlyst før semifinalene ble spilt. Foruten Herøya i Porsgrunn fikk Bergbanen og Voldsløkka i Oslo strekklys. Det var nå flomlys på 10 baner i bandy-Norge og fire til var planlagt åpnet neste år. Trondheim Bandykrets ble besøkt for å vekke nytt liv i bandyen. Det ble gjort oppmerksom på at flere studerende bandyspillere på Tekniske Høyskolen hadde spilt i hovedserie klubber. Forbundet kontaktet også Moelv, Notodden, Geithus, Volda, Ålesund og Salten Idrettskrets med tanke på å ta opp bandy. Den årlige “landskampen” mellom Nord-Sverige og Nord-Norge i 1961 fant sted i Luleå. (Lagbilde fra 1958 Nord-Norge vs. Nord-Sverige og kampbilde ).
Våre utenlandske VM-tropper og gjester ble innlosjert på Hotel Viking som ble bygget av Oslo kommune til vinter-olympiaden i 1952. Hovedstadens ordfører Brynjulf Bull inviterte til VM-mottakelse i Oslo Rådhus lørdag 25. januar for ledere og deltakere. Det ble servert “pinnemat” og “drinks” fra stående buffeter med etterfølgende omvisning i Rådhuset, ifølge VM-rapporten, noe som også vises på filmen i tilknytning til denne artikkelen. Norges Bandyforbund var vertskap for Det Internasjonale Bandyforbundets (IBF) Kongress i Oslo under VM-uken. Gunnar Galin fra Sverige ble gjenvalgt som IBF-president og norske Jens B. Raanaas ble valgt inn i IBF-styret for to nye år. Thorleif “Tollik” Nordbø fra Frigg ble valgt som medlem av den tekniske komiteen i IBF. VM-bankett med premieutdeling ble arrangert i Shippingklubben i Oslo søndag 26. januar. Tre av VM-kampene ble overført på fjernsyn, hvilket gav en inntekt på kr. 12.000,-. Billettprisen var kr 5,- for voksne og kr. 2 for barn og militære i uniform. Tilsammen ble kampene besøkt av 8519 betalende tilskuere. VM-arrangementet gav en inntektsside på kr. 82.252,- en utgiftsside på 57.046 og derav et overskudd på kr. 25.206. Det bemerkes i denne sammenhengen at årsbudsjettet til NBF for 1961/62-sesongen var på kr. 42.000,-.
Ad norsk politisk boikott av VM bandy 1957 i Finnland
Res: Sverige-Finland, 3-4, Sverige-Sovjet, 2-2, Finland-Sovjet,1-6. Sovjet 3p, Finland 2p, Sverige 1p.
Fire år senere: I det etterfølgende diplomatiet som fulgte fra Norges Bandyforbund nevnes at en norsk student som het Grimnes ble oppnevnt som tolk for russerne under VM 1961. Han beskrives i et anbefalingsbrev til Herr Skibsreder Knut H. Staubo fra Ready som følger:- Tolken Ole Christian Grimnes som er norsk student, er høi og lys, og er forøvrig en meget sympatisk kar, politisk “hvit”.
Nå hører det også med til bandyhistorien at Norge sa fra seg VM på hjemmebane i 1969 grunnet invasjonen i Tjekkoslovakia. Sverige overtok på kort varsel dette arrangementet. Videre boikottet Norge “Rossia-turneringen” i 1980 grunnet invasjonen i Afganistan.
VM 1961 Norge
22. februar: Herøya, Porsgrunn: Norge-Sverige, 1-2. Stabekkbanen, Bærum: Sovjet-Finland, 3-2.
24. februar: Græsbanen Oslo: Sverige-Finland, 4-1. Mjøndalen: Norge-Sovjet, 1-9.
26. februar: Marienlyst, Drammen: Norge-Finland,3-4. Bislett Oslo: Sverige-Sovjet, 1-2,
Sovjet 6p, Sverige 4p, Finland 2p, Norge 0p.
(VM ble fra 1961 arrangert annet hvert år, fra 2004 hvert år).
Norge – Sverige 22. februar: Den første VM-kampen var mot Sverige og ble spilt på Herøya i Porsgrunn. Etter forholdene var det bra is og 2500 publikummere hadde møtt frem. Sverige var favoritt, men Norge åpnet friskt og ledet 1-0 rett etter avslag etter scoring av Ole Martinsen fra Sagene. Det entusiastiske publikummet øynet en sensasjon med norsk ledelse 1-0, men det ble etterhvert et ensidig press fra svenskene. Centerforwarden Ove Eidhagen utlignet i det 13. spilleminutt til 1-1 og etter 39. minutters spill scoret den svenske innbytteren Roland Niva. Det ble ingen flere scoringer i denne VM-kampen, da vårt forsvar med god hjelp av løperne kjempet drabelig, ifølge årsrapporten. Den norske keeperen Kjell Eriksen reddet flere ganger mesterlig. Ikke minst den velplasserte straffen fra Paul Karlsson i andre omgang. Sverige vant tilslutt fortjent 2-1. Uansett kunne de norske spillerne være bekjent av sin innsats, ifølge avisene. Debutantene Ole Jonny Friise fra Strømsgodset og Per F. Wright fra Drafn fikk ros for sin innsats i forsvaret. Norges beste var målvakten Kjell Eriksen, Sarpsborg. Best på Sverige fotball- og bandyspillerene Lennart Backman, Orvar Bergmark og Sigvard “Sigge” Parling, samt backen Ulf Fredin.
Det norske laget: Kjell Eriksen (mv.), Sarpsborg, Erling Bach, Stabæk, Per F. Wright, Drafn, Arne Bakker, Stabæk, Ole Jonny Friise, Strømsgodset, Yngvar Johansen, Sagene, Ole Martinsen, Sagene, Bernt Skarnæs, Sagene, Frode Follvar, Stabæk, Einar “Bror” Andersen, Drafn og Ulf Hagen, Drafn. Innbyttere: Svein Grattum (mv.), Skeid, Per Sundby, Ready og Josef Nilsen, Drafn.
Norge – Sovjet 24. februar: VM-kampen ble spilt i Mjøndalen foran 4000 tilskuere, ifølge Aftenposten. Det fortelles at russerne demonstrerte bandyspill hvis make man aldri hadde sett i Norge. Det var en kombinasjon av ballett, hurtigløp og ballfølelse som ikke kunne gjøres bedre. Russerne fyrte av skudd fra alle mulige vinkler og hold. Publikum glemte rent at den ene ballen etter den andre gikk inn i det norske buret og frydet seg over det overmåte flotte spill russerne viste. I det hele tatt ble kampen det beste minne for enhver bandyentusiast, og den beste propaganda for å verve nye venner til vår bandyidrett, skrev journalist Arne Riis. Sovjet ledet 5-0 ved pause og gikk opp til 7-0 i andre før Norge fikk reduserte til 7-1 ved Bernt Skarnæs fra Sagene. Det norske målet kom på et langskudd og gikk inn via stolpen for keeperen Anatolij Melnikov. Bernt Skarnes hadde ytterligere en ball inne før scoringen, men dette målet ble merkelig nok annulert . Ole Martinsen fra samme klubb var flere ganger nære scoringer uten å lykkes og ble kåret av Aftenposten til Norges beste spiller. Einar “Bror” Andersen fra Drafn glimtet noen ganger. De russiske målene kom i rekkefølge; Alexander Izmodjenov (2), Jevgenij Papugin, Anatolij Panin, Jurij Varzin (2), Valerij Maslov, Mikhail Osintsev og Valentin Khardin.
Det norske laget: Kjell Eriksen (mv.), Sarpsborg, Erling Bach, Stabæk, Per F. Wright, Drafn, Arne Bakker, Stabæk, Ole Jonny Friise, Strømsgodset, Yngvar Johansen, Sagene, Ole Martinsen, Sagene, Bernt Skarnæs, Sagene, Frode Follvar, Stabæk, Einar “Bror” Andersen, Drafn og Ulf Hagen, Drafn. Innbyttere: Svein Grattum (mv.), Skeid, Åge Formo, Mjøndalen og Alf Henry Bråthen, Tåsen.
Norge – Finland 26. februar: VM-kampen ble spilt på Marienlyst i Drammen på svært bløt is, noe man tydelig kan se på filmen. Aftenposten skrev at kun 500 tilskuere må tilskrives at mange trodde at kampen ikke ville gått denne dagen i det kraftige regnværet. Av prominente gjester var bl.a. den finske ambassadøren Tyyno Leivo Larsson tilstede.
Ulf Hagen fra Drafn scoret for Norge allerede i det 5. spilleminutt etter godt forarbeid av Einar “Bror” Andersen fra samme klubb. De første 15 minuttene spilte Norge med pågangsmot og vilje, men deretter gikk Finland på kort tid opp til ledelsen 3-1 ved scoringer av Kauko Korpela (2) og Tauno Timoska. På slutten av første omgang hadde Norge et flott angrep med fem-seks kombinasjoner som Ole Martinsen fra Sagene avsluttet med et hardt skudd og mål. Pauseresultat 2-3 til fordel for Finland. Norge hadde overtaket lenge ut i andre og i det 69. spilleminutt utlignet Ole Martinsen. I siste del av kampen overtok finnene stort. Finland fikk sitt seieresmål ved Matti Kovalainen i de siste spilleminuttene og Norge tapte 3-4. Et uavgjort resultat ville gitt et riktig bilde av kampen, ifølge årsrapporten. Norske målscorere var Ulf Hagen, Drafn og Ole Martinsen (2), Sagene.
Aftenpostens Arne Riis gav best kritikk på Norge til keeperen Kjell Eriksen fra Sarpsborg, backen Per F. Wright fra Drafn, centerhalf Ole Jonny Friise fra Strømsgodset, halfen Arne Bakker fra Stabæk og i løperrekka Ole Martinsen og Bernt Skarnæs, begge fra Sagene.
Det norske laget: Kjell Eriksen (mv.), Sarpsborg, Erling Bach, Stabæk, Per F. Wright, Drafn, Arne Bakker, Stabæk, Ole Jonny Friise, Strømsgodset, Yngvar Johansen, Sagene, Ole Martinsen, Sagene, Bernt Skarnæs, Sagene, Einar “Bror” Andersen, Drafn, Ulf Hagen, Drafn og Ulf Jacobsen, Skiold. Innbyttere: Svein Grattum (mv.), Skeid, Åge Formo, Mjøndalen og Arne Wøien, Strømsgodset.
Norske debutanter i VM 1961 var: Svein Grattum (mv.), Skeid, Per F. Wright, Drafn, Arne Wøien, Strømsgodset, Ole Jonny Friise, Strømsgodset og Yngvar Johansen, Sagene.
Norsk landslagsledelse: UK-sjef Carl Carlsen, Skiold, Kjell Hermansen, Strømsgodset og Knut Simonsen, Skeid.
I jubileumsboken NBF 50 år står det at at den moralske VM-finalen mellom Sovjet og Sverige ble spilt på Bislett under sørgelige forhold, med mildvær og vann på isen. Ifølge Aftenposten var det allikevel 2000 tilskuere. Til tross for Sovjets overlegenhet ble seieren bare 2-1 til russerne.
Sovjet tok tidlig i kampen ledelsen 1-0 etter scoring av Valentiv Atamanytsev etter pasning fra den senere legenden i fotball og bandy fra Dynamo Moskva, Valerij Maslov. Svenske Jens Lindblom utlignet til 1-1 på et ypperlig frislag i det 35. spilleminutt, noe som også ble pausersultatet. Begge keeperne, Anatolij Melnikov og Sigvard “Sigge” Parling imponerte stort med flere glimrende og såkalt “uforståelige” redninger i løpet av kampen, men Valentiv Atamanytsev klarte tilslutt å overliste “Sigge” Parling i det svenske buret og Sovjet tok sitt andre VM-gull på rad.
På det svenske laget fikk Orvar Bergmark og “Sigge” Parling best kritikk av Aftenpostens journalist Arne Riis. På Sovjet keeperen Anatolij Melnikov, centerhalv Aleksandr Zajtsev, venstre vingen Valerij Maslov, og løperne Jevgenij Papugin og Mikhail Osintsev. Norske finaledommere var Leif Paulsen, Drafn og Jan Østlie, Hard.
Toppscorere VM 1961: Valerij Maslov (3 mål), Sovjet, Mikhail Osintsev (3 mål), Sovjet, Tauno Timoska (3 mål) Finland og Ole Martinsen (3 mål) Norge.
Sovjet 11 VM-gull på rad. Fra det første VM i bandy i 1957 erobret Sovjet 11 gull på rad. Fra 1964 til 1981 var det sovjetiske landslaget under ledelse av den tidligere og eminente landslagsspissen i fotball Vasili Trofimov. Sverige tok sitt første VM-gull i Khabarovsk i 1981 under ledelse av Håkan Sundin. Da Trofimov i den siste VM-kampen skjønte at løpet var kjørt for Sovjet for første gang forlot han arenaen før kampslutt og kom aldri tilbake.
Finland har ett gull fra VM i Sverige i 2004.