Det satses på opplæring av unge ledere og trenere, men ikke la dette bli en sovepute for de viktige foreldrene. Vi kan ikke forvente at ungdommen vår skal holde en treningsgruppe med 6-12 åringer i sjakk. De skal få instruere og leke og så må vi voksne ta oss av de barna som enten vil opp i ribbeveggen eller gråte litt. Finn en ordning som gjør at de voksne ikke er i veien samtidig som at noen av de alltid er der. Vi må unngå «klikk og hent» av barn.
Hva er å bidra? Kjøring til bortekamper, sosialkomitee, knytting av skolisser, påmeldingsansvarlig, hjelpetrener eller lag noe mat til laget.. Fellesskap er viktig og gøy, men da må vi ikke se ned i bakken hver gang. Lag lister, fordel ansvar og ikke vær redd for å spørre om en mor/far kan lede en kamp en gang. Kanskje det er nettopp denne gangen de kjenner på mestring og forstår hvor verdifullt og gøy det er å være en del av laget til barna sine.
Snakk positivt om andre barn og voksne og bygg dere et godt nettverk. Da skaper man gode miljøer som alle vil være en del av. Mestring og utvikling vil igjen komme som et naturlig resultat av dette.
