Historikk: Organisert innebandy i Midt-Norge

I 2017 nærmet det seg 50 aktive klubber i Midt-Norge med tilsammen over 3600 medlemmer. Siden oppstarten i 1993 har det skjedd mye. Her har vi forsøkt å lage en kort oppsummering av 24 år med organisert aktivitet i regi Norges Bandyforbund i Midt-Norge.

Begynnelsen

Det hele startet rundt januar-februar 1993. Innebandy hadde lenge blitt spilt her i Trondheim, men til nå var dette uorganisert, og lagene møttes bare sporadisk til enkeltkamper eller små turneringer. Men en mann bestemte seg for å gjøre noe med dette, Øyvind Reiersen. Han tok kontakt med idrettslaget på Trondheim Ingeniørhøgskole. Der kom han i kontakt med Gard Maurud, som hadde erfaring med seriespill både i innebandy og bandy. Sammen bestemte de seg for å prøve å starte opp en krets, og sette igang et seriespill. Med hjelp av de ressurser som kunne disponeres ifm idrettslaget på TIH satte de to i gang en undersøkelse for å sjekke interessen for et seriespill i Trondheim.

Responsen på undersøkelsen var stor. Det var hele 16 lag som meldte sin interesse. Med rettledning fra NBF ble det innkalt til et møte mellom alle de interesserte lagene. I mellomtiden ble det undersøkt om hall-leie, muligheten for vant, mål, og andre praktiske ting som måtte være i orden til lagene møttes. NBF hadde foreslått at det ble satt ned et interimstyre, som i begynnelsen, før dannelsen av kretsen, ordnet med de problemene som måtte løses. Den 18.03.1993 ble det første møtet holdt, her ble interimstyret satt ned. De som ble valgt var: Øyvind Reiersen (Byåsen), Gard Maurud (TIH’IL), Eddi Tausvig (TØHI), Dag Løvold (NTHI), Roy Floor (Hallset), Stig Rune Oddli (Evjensgrenda) og Åge Holden (Nidaros). Evjensgrenda IBK i fra Orkanger var klubben som hadde holdt på lengst i Sør-Trøndelag og var kommet langt innen klubbutviklingen. Det var mye erfaring å hente herfra.

Torsdag 15.04.1993 var Generalsekretær i NBF, Tomas Jonsson, på besøk i Trondheim, og sammen med de nevnte i interimstyret blir lover og regler bestemt, og SØR-TRØNDELAG BANDYKRETS blir offisielt stiftet. Den første styrelederen var Øyvind Reiersen, Byåsen IBK. Nestleder var Gard Maurud, TIH IL.Innebandyen i Trondheim var nå inne i en ny epoke, og styret stod foran mange nye og store utfordringer. Første offisielle kamp i Sør-Trøndelag Bandykrets ble spilt 5.september 1993. Lagene som var med i serien den første sesongen var: Brannvesenet, Evjensgrenda, Nidaros, NTHI, NTHI 2, Ringve, TØHI og Ugla.

Utviklingen videre på 1990-tallet

Den første sesongen var det seriespill i en divisjon; 1. div herrer. Sesongen deretter var det utvidet til to divisjoner. Den tredje sesongen med offisielt seriespill (1995/96) kom også damene med. 1. divisjon kvinner ble gjennomført med fire lag. Veksten fortsatte sakte men sikkert i årene mot årtusenskiftet men det var kun divisjoner for seniorklassene man klarte å etablere før man passerte inn i et nytt årtusen.

Nytt årtusen: Innebandy også for tenåringene

I de første sesongene med innebandy i vårt distrikt var idretten preget av en dominans blant studentmiljøene. Dette kan man også lese ut i fra tabellene fra 1990-tallet. Men etter hvert som idretten fikk fotfeste blant idrettslagene med lokalt fotfeste ble kvaliteten på disse bedre. Nidaros IBK og Ugla IBK utfordret for alvor studentmiljøene i toppen av tabellene. Som et resultat av dette begynte man også å tenke på rekruttering av nye spillere i klubbmiljøene. I sesongen 2000/01 fikk man for første gang gjennomført en aldersbestemt seriespill. 3 lag deltok i G16-serien. Antallet lag doblet seg til sesongen etter. I sesongen 2003/04 deltok 5 lag i J13-serien, 6 lag i G13-serien mens G16-serien hadde 6 lag. Aldersbestemt innebandy hadde for alvor fått fotfeste også i Sør-Trøndelag.

2004: Innebandytilbud for de yngste barna etableres

Norges Bandyforbund ansatte i starten av 2000-tallet en egen utviklingskonsulent i Sør-Trøndelag. Dermed kom også fokus fra sentralt hold på rekruttering og fokus på barn og unge. Marius R. Aurstad var den første utviklingskonsulenten i Sør-Trøndelag. Det har vært ansatt en person i en slik stilling i årene siden. 11. desember 2005 var en merkedato. Da ble den første minirunden i Sør-Trøndelag arrangert. Lagene ble inndelt i to klasser og det hele ble avholdt i Trondheim Spektrum sin C-hall. Dette var den spede begynnelsen av minirundene slik vi ser dem i dag.

Aktivitetsøkningen rundt 2010 – stadig fler aktivitetstilbud og bedrede rammebetingelser

I 2008 ble aktiviteten i Møre og Romsdal innlemmet til Sør-Trøndelag Bandykrets sitt virkeområde. Dermed var det også behov for en navneendring. Regionaliseringsprosessen hadde nå også kommet til vår idrett, og Midt-Norge Bandyregion ble da et naturlig nytt navn på vår organisasjon. Dette navnet skal dekke aktiviteten i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Samtidig så man at aktiviteten stadig tiltrakk seg flere. Antallet medlemmer økte markant utover 2000-tallet. Dette medførte flere lag, mer aktivitet og behov for å administrere aktiviteten. I tillegg til utviklingskonsulent var det dermed behov for en administrativt ansatt. Tidligere hadde man hatt personer som jobbet på dugnad og timebetaling med slike arbeidsoppgaver. Via noen år med personer ansatt i deltidsstilling vedtok man i 2009 å ansette en daglig leder i fulltidsstilling for å kunne ta vare på regionens aktivitet. 1. august 2009 ble Åsmund Sjøberg ansatt som Midt-Norge Bandyregion sin første daglige leder – i heltidsstilling.

El-innebandy har allerede i flere år vært en etablert aktivitet i flere klubber i Midt-Norge. Pr. 2013 tilbyr over 10 klubbmiljøer i Midt-Norge denne aktiviteten for personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. Denne aktiviteten er en berikelse for hele organisasjonen og et viktig tilbud i årene som kommer. Lagene har egne turneringer både i og utenfor Midt-Norge. Man har også et bandylag i Trondheim som deltar i nasjonalt seriespill, samt at det på senhøsten 2012 ble stiftet en landhockeyklubb i vår region. Dermed er alle NBF sine idretter representert i Midt-Norge.

På innebandyfronten ble spesielt minirundene  hovedfokus i disse årene.  Dette resulterte i at plutselig var man opp i 60-70 deltakende lag en gang i måneden på denne aktiviteten. Disse lagene bestående av spillere under 12 år er det viktigste man gjør for å sikre et ytterligere vekst, og eksistens, for innebandy i fremtiden. I tillegg har man etablert flere andre aktivitetstilbud for å tiltrekke enda fler medlemmer til våre idretter.

Videre ble det påbegynte et mer systematisk arbeid for å etablere klubbmiljøer utenfor Trondheim. Dette har resultert i innebandymiljøer i Malvik, Børsa, Klæbu, Selbu, Namdalseid, Lånke og Melhus. Felles for alle disse miljøene er at de enten har startet som en minirundeaktivitet, eller som en mosjonsaktivitet for voksne foreldre. Det er viktig for en videre utvikling av innebandysporten at det ikke bare blir et “Trondheimsfenomen”. Arbeidet med å etablere flere miljøer utenfor regionens største by vil dermed fortsatt bli betydelig vektlagt. Samtidig satte man også inn ressurser spesifikt inn mot Møre og Romsdal for å øke aktiviteten i fylket. Det har resultert i fremvekst av innebandymiljøer i en god del idrettslag allerede etter få års innsats. I tillegg har man også fått i gang en kultur i fylket for innebandyaktivitet for barn.

Dette øker også behovet for at regionen jobber godt med kommuner og idrettsråd for å bedre rammebetingelsene for våre idrettslag. Bare de siste 10-15 årene har det skjedd en rivende utvikling med tanke på antall haller som er tilrettelagt for innebandyaktivitet. Der hvor all innebandyaktivitet tidligere kun ble spilt i noen fåtalls haller i Trondheim har antallet haller med innebandyvant og korrekt oppmerking økt kraftig. At barn og unge kan utøve aktivitet i sitt nærmiljø er særdeles viktig for rekrutteringen. Å fortsette et godt og systematisk arbeid opp mot kommuner og idrettsråd vil derfor være en suksessfaktor i de kommende år for å fortsette spredningen av innebandyen i Midt-Norge. Dette er også viktig for forbundets to andre idretter – og i 2017 åpnet den første utendørs bandybanen i Trondheim (Leangen), og det jobbes også for at landhockeyen kan få et fullverdig utendørsanlegg i regionens største kommune.