STREAMING AV KAMPER

Foto av: Tor Audun Sørensen, NBF

Å sende kamper direkte på ulike plattformer har i løpet av de siste årene blitt mer og mer aktuelt. Kanskje særlig under pandemien var det mange som kjente på et behov for å få tilgang til seriekamper «i sin egen stue» all den tid det var stengt for å fysisk dra til hallen for å bivåne kampen fysisk. Norges Bandyforbund har som eier av offisielle kamper noen punkter klubber som ønsker å «livestreame» kamper må oppfylle. Deling av slikt innhold er også styrt av lover utenfor idrettsverdenen. Videre finnes det også enkelte etiske sider omkring sending av kamper. Forhåpentligvis kan man finne svar på det man lurer på her.

Hva sier Norges lover?

Det er først og fremst personopplysningsloven og åndsverksloven som er aktuelle. Hovedregelen er at det alltid skal innhentes samtykke fra alle som lett kan identifiseres på bildene før de publiseres. Man kan altså ikke uten videre dele innhold av noen uten at det er gitt et samtykke. Spesielt viktig blir dette når man snakker om barn. Desto yngre – desto strengere, er gjerne mantraet. Før bilde eller film publiseres skal det være innhentet samtykke fra alle på bildet/video, og fra deres foresatte dersom barna er under 15 år. Det er viktig å ha respekt for barn, unge og voksnes integritet og rett til personvern. Noen kan ha særlige grunner for at de ikke ønsker å bli tatt bilde av. I enkelte tilfeller kan bildedeling få uheldige konsekvenser dersom medlemmet for eksempel bor på hemmelig adresse. Det er en god skikk å alltid spørre om lov før bildet tas. Uønsket publisering og deling kan føre til erstatningsansvar og straffeansvar, ifølge personopplysningsloven og åndsverksloven.

Hvordan håndterer Norges Bandyforbund dette?

Utgangspunktet er at Norges Bandyforbundet (NBF) har medierettighetene til alle obligatoriske kamper som arrangeres av forbund, region eller krets. Det betyr at klubber må henvende seg til NBF for å inngå en avtale om å dele slikt innhold. NIFs lov § 14-3 spesifiserer medierettighetene slik; «Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et idrettsarrangement via tv, radio, internett eller på annen måte». At en klubb/enkeltpersoner etc. tar opp uten å videreformidle er også omfattet. Her er det imidlertid ikke i NBFs interesse å hindre klubber å ta opp egne kamper uten å sende dette noe sted eller videreformidle bildene til andre, men kun bruke de til internt bruk. Det som altså ikke kan gjøres er å selge – eller på annen måte videreformidle bilder – uten NBFs godkjenning. Det krever at det inngås en avtale. NBF godtar ikke at slikt innhold deles på sosiale medier som Facebook etc. Vi stiller tydelige krav til hvilke plattformer som skal benyttes for å dele levende bilder av vår aktivitet. Samtidig er det en ukomplisert og rask prosess å få til en avtale med NBF omkring dette. Det klubben også må huske på er at man også må ha en avtale med en plattform å sende levende bilder på.

Gjeldende bestemmelser: 
§ 14-3 (2) Særforbundet innehar medierettighetene knyttet til de arrangementer særforbundet har eiendomsretten til, jf. § 14-2 (2). Avtaler om medierettighetene skal inngås av det enkelte særforbunds styre.

§ 14-2 (2) Særforbund har eiendomsretten til de særidrettsarrangementer det selv arrangerer og til særidrettsarrangementer som er en del av et arrangementssystem regulert av særforbundets regelverk.

Så her må den enkelte klubb ta kontakt med NBF for å inngå en avtale. Vi gjør oppmerksom på at treningskamper er klubbenes eiendom og faller utenfor bestemmelsen og reguleringen av medierettigheter. Det samme gjelder turneringer arrangert av den enkelte klubb, som ikke er på oppdrag fra forbund eller krets/region opprettet av forbundet. Samtidig så er jo også slik aktivitet naturlig nok også omfattet av de samme krav til personvern og samtykke som lovverket stiller.

Etiske spørsmål før man setter i gang…

Så har klubben fått til en avtale med NBF og man har innhentet det som er påkrevet med tanke på personvern/samtykke. Bør man da ukritisk sette i gang å kringkaste aktivitet på den tillatte plattformen? Det finnes ihvertfall enkelte spørsmål klubben prinsipielt bør stille seg før man setter i gang. Forankring i klubb og foreldregruppene hvor man har en grundig og god diskusjon på hvor langt ned i alder bør man åpne for dette er en god start på en slik klubbprosess. I en slik prosess må man tydeliggjøre at det er det en reell mulighet til å motsette seg dette på vegne av eget barn. Ikke bare må den muligheten være reell, men den må også møtes med forståelse og respekt.

Videre så bør man stille seg spørsmålet om livestreaming bidrar positivt i forhold til å gjøre idrettslaget så tilgjengelig som mulig for alle. Det er jo meget mulig de utøverne som har kommet lengst i utviklingen synes det er stas med streaming, men hvilke konsekvenser vil det kunne ha for de som ikke har kommet like langt i utviklingen? Vil det øke prestasjonspresset og synliggjøre enda tydeligere forskjeller mellom barna, og slik sett kunne bidra til at flere finner ut at «idrett ikke er noe for meg lenger»?

Videre så kan det jo være relevant å stille seg spørsmål om man ikke heller ønsker at foresatte – istedenfor å se kampen på skjerm – skal komme i hallen å se slik at det vil bli enklere å få engasjert de i selve klubben/laget. Og hva med konsekvensene for det sosiale miljøet blant de foresatte i klubben/laget? Vil man tape inntekter på kiosksalg i hallen dersom hver hjemmekamp blir tilgjengelig på skjermene våre?

Det er mange slike spørsmål man bør stille seg som klubb og/eller leder i en klubb/rundt et lag før man begir seg ut på streaming av kamper. Kanskje det er naturlig å ta dette opp i et fora sammen med forbund/region/andre klubber i forkant av sesongen – i tillegg til å ta diskusjonen internt i egen klubb? Livestreaming kan være et artig tilskudd til aktiviteten i enkelte tilfeller, men bør brukes med omhu og varsomhet.

Hva betyr alt dette i praksis?
Foto av:

Det altså ikke slik at en enkelt forelder kan filme en kamp via en smarttelefon og overføre på Facebook. Det er snarere både formelle krav man må oppfylle opp mot rettighetshaver, lover man må følge og spørsmål man bør ha en god diskusjon på internt i klubben før man begir seg ut på dette. Har man alt dette klart, og det er en kultur i klubben for at det er fullt ut akseptabelt å motsette seg streaming så har man kommet et stykke på vei. NBF har nylig inngått en avtale med selskapet MyGame og TV2 vedr. sending av innebandykamper. Først og fremst handler dette om eliteaktiviteten, men det er også konkrete planer om å realisere muligheten for at alle innebandykamper i Norge kan vises på en felles plattform. Dog krever dette installering av kamerateknologi i alle landets idrettshaller og dette vil nok ikke være på plass før i slutten av 2022. Dette er et samarbeid mellom MyGame og de største hallidrettene. MyGame vil da også håndtere det administrative omkring samtykker etc. Men inntil det er på plass må klubbene være spesielt klar over jobben akkurat denne biten medfører. Plattformen NBF anbefaler å bruke frem til MyGame kan benyttes til alle innebandykamper er Joymo – det eneste godkjente alternativet til det er YouTube. Alt dette er selvfølgelig da forutsatt at man har inngått avtale med NBF (som rettighetshaver til alle obligatoriske innebandykamper i Norge) om å få tilgang til å streame.

En diskusjon omkring temaet…

I podkasten Bobkast hadde man en større diskusjon om temaet under COVID19-restriksjonene. Mange ønsket å se på kamper, men var fratatt muligheten til å være fysisk tilstede. Da ble dette med live-streaming ytterligere aktualisert og samtalen man førte om temaet kan du se her.