Prioriteringer: Topp vs. bredde
Midt-Norge Bandyregion (MNBR) er en av Norges Bandyforbund (NBF) sine regioner. Regionen er underlagt forbundets overordnede målsetninger og vedtak, og opptrer som administrerende myndighet for forbundet i Trøndelag og Møre og Romsdal. Det diskuteres ofte hvorfor regionen prioriterer “det og det” og ikke gjør “sånn og sånn”. MNBR sine prioriteringer er fastlagt i NBF sine målsetninger og i regionens egne styringsverktøy. Vedlagt presenterer vi bakgrunnen for våre prioriteringer.
En av idrettens største myter er toppidrettens viktighet for større utbredelse og vekst. Det argumenteres for at toppidrett og store mesterskap er viktig for å få rekruttert flere barn og unge til å starte med idrett. Gjennom mange tiår har denne påstanden blitt etablert som en sannhet innen idretten. De gangene påstanden har blitt utfordret av vitenskapen har det dog vist seg at påstanden ikke holder vann. Rasmus Storm (2011) ved Idrættens Analyseinstitut i København tilbakeviste påstanden ved å gå gjennom det som finnes av empiri omkring temaet i denne artikkelen. Vi registrerer dog at slik forskning er viet lite oppmerksomhet i den norske idrettsorganisasjonen, til tross for at også forskningsmiljøet ved Idrettshøyskolen anerkjenner at topp ikke skaper bredde.
Norges Bandyforbund sitt hovedmål er økt medlemsvekst. Det betyr at innen alle NBF sine idretter skal man etterstrebe aktivitetstilbud som fenger alle. Eliteserieaktivitet og landslagsvirksomhet utgjør bare noen få prosent av forbundets aktive, og må ses på som et konstant tall. Derimot viser en levekårsundersøkelse at over 200.000 nordmenn årlig spiller innebandy. Dette rimer ikke med innebandyens lisenstall – som ligger i overkant av 20.000 personer. Dermed kan det konstateres at innebandyen har et enormt potensial til medlemsvekst dersom man treffer med innretningen av tilpassede aktivitetstilbud – både til barn og voksne. Det er dette potensialet NBF daglig arbeider for å nå.
Norges Bandyforbund har selv erfart hvordan toppidretten kan gi en reduksjon i antall utøvere. Både etter å ha vært vertsland for VM i Bandy i 1993 og VM i innebandy i 2000 opplevde man dette. Med støtte fra forskning og erfaringer fra andre idretter og land, har man derfor valgt å innrette sine ressurser på en helt annen måte. Det kan fint argumenteres for at toppidretten har en egenverdi, men å argumentere for at toppidretten bidrar til økt rekruttering har Norges Bandyforbund for lengst gått bort i fra. Det stemmer rett og slett ikke med virkeligheten – til tross for at mange organisasjonsledd i idretten selv hevder så. Dessverre har denne illusjonen festet seg som en gjengs virkelighetsoppfatning i samfunnet.
Vi mener idrett har en langt større verdi enn landslag, OL-medaljer og VM-gull. Først og fremst skal idretten være en arena hvor barn og unge blir invitert inn til fysisk aktivitet på en så lystbetont måte at man blir motivert til å være i aktivitet gjennom hele livet. Vi ønsker ikke at man i tidlig alder skal bli selektert bort eller plassert “på benken” fordi man ikke blir ansett til å være “god nok”. Aktiviteten skal jo være gøy! Hvilken plass man havner på tabellen – eller om man vant eller tapte en kamp – er i det store og hele totalt uviktig. Det viktigste er at alle får være med, bli sett og derigjennom føle idrettsglede og mestring. Nettopp derfor har NBF for eksempel – i samråd med de fleste regionene – vedtatt å fjerne kretslag for ungdom. Ei heller ønsker vi landsdekkende serier for spillere under senioralder. Slike tilbud er gjerne både selekterende og økonomisk kostbare. Og; flere spillere gir det hvertfall ikke – snarere tvert om. Da legger vi heller ressursene i tilbud hvor alle kan delta – helt uavhengig av ambisjoner og ferdigheter (som ofte henger sammen med om man sent eller tidlig fysisk utviklet).
Talang, träning, och elitidrott och dess myter.
Christer Malm, professor i idrottsmedicin, Umeå universitet.
Det har også vært klubber med eliteserielag i innebandy fra Midt-Norge de siste 10-15 årene. Fellestrekkene her er at ingen av disse klubbene har hatt noen aktivitetsøkning etter eliteseriedeltakelsen. Det er med andre ord ingenting som tilsier at eliteaktivitet gir økt rekruttering – ei heller i Midt-Norge. Snarere ser man at det er helt andre elementer som gir vekst. Så vil det kanskje hos enkelte være en oppfatning at det er ikke lov å bli god i innebandy. Det er selvfølgelig helt feil. Spillere som ønsker å bli utøvere på et høyt nivå vil selvfølgelig få mulighet til dette. Det viser seg at for å nå landslagsnivå må man ha en veldig sterk indre drivkraft – denne drivkraften vil medføre at spillere som ønsker å nå et elitenivå vil iverksette de tiltak som trengs for å nå sine mål helt uavhengig av hvordan tilbudet i egen klubb og egen region er på ungdomssiden generelt. NBF kan ikke forsvare å utforme sitt aktivitetstilbud for barn og unge etter den prosenten som gjerne vil bli best – og den promillen som til slutt viser seg å bli det. NBF og regionene må tilrettelegge for alle – husk at det dermed også inkluderer de 99 % som ikke ender på landslagene. Det er kun gjennom en slik prioritering at vi sammen vil nå målet om økt aktivitetsvekst, og at alle som ønsker å spille innebandy faktisk skal ha et tilbud om å gjøre det i sitt nærmiljø. I Midt-Norge er det fortsatt mange kommuner som ikke har et innebandytilbud. Å få etablert innebandyklubber i alle kommunene i Midt-Norge er en naturlig, langsiktig målsetning for oss. Det er langt viktigere for innebandyens utvikling i Midt-Norge enn å ha lag i eliteserien.
Är idrotten anpassad efter barnens behov?
Emil Risberg – utvecklingschef för Svensk innebandy.
Det er mange meninger omkring hva som er viktig med idrett, og hva som bør prioriteres. Like mange meninger er det nok også om hvorfor man egentlig holder på med idrett, hvorfor så mange slutter og hvorfor noen fortsetter. Den Klæbubaserte podcasten Bobkast tok for seg flere av utfordringene man støter på i idrettshverdagen i en av sine episoder, og for de som ønsker å høre på samtalen fire «idrettsinteresserte» førte om tematikken kan lydfilen nedenfor anbefales. Her står både alvor, fakta og glimt i øyet sentralt.